Utilisateur
det er det aller mest grunnleggande når det kjem til naturpåvrikninga til mennesker. mennesker har en mefødt preferanse for levende og naturlige ting og prosessar. men det kan også ver dyrt, eller prosessar fks naturlige elementar inni eit bygg, kunstig foss, stein, berg osv
det er medfødt preferanse, som naturlig levende ting (biophilia hypotesen), egenhet som leveområde (habitat hypotesen), mulighet til å se uten å bli serr (prospect refuge toeri)
det er ervert preferanse basert på kjennskap, erfaring (topophilia hypotesten) funksjonalitet og bruk (økologisk estetikk) og symboler av kulturarv (herigtage teorier)
vi foretrekker miljøer som minner om våre evulosjonære hjem, som savanneaktige landskap med åpne sletter og få hinringer. eksempel rekrssjonsomrpder i byer for å skape en følelse av trygghet og tilhørighet
menbesker foretrekker miljøer der de kan observere omgivelsene uten selv å være synlige. dette brukes for å designe rom som gir balanse mellom åpenhet og skjul, for eksempel leseomrdåer i bibloteker eller benker i parker.
miljøpsyk bruker dettte konseptet for å forstå hvordan tilknytning til eg sted utvikles på personlige minner og erfsring. feks gjenoppretting av historiske nabolag for å opprettholde stedes identitet og styrke innbyggernes tilknytning. det betyr kjørlighet til steder. me utvikla ein sterk tilknytning til stede me kjenne godt og har gode minne fra eller føler oss trygge i. park i nabolaget kan feks være viktigere for livskvaliteten enn en fjern og ukjent skog
me verdstetter miljøer basert på hvor funksjonelle de er får våre daglige behov. fks kan me finna ein bypark vakker ikkje berre fordi den er grønn men fordi den gir mulighet for trening, sosialisering eller avslapning.
miljø elle landskap som har kulturell eller historisk betydning kan oppleves som mer vedrifulle og estetisk tiltalende. for eks ganle kirker og tradisjonelle bygninger kan skape en sterke tilhørigher fordi de representerer kulturakv som samfunnet identifiserer seg med
elementer i omgivelsane påvirke vår atferd ved å aktivere mål som styrer handlingane vore. disse måla blir motivator for atferd. mål er mentale represabtasjoner av ønskede fremridige tilstander som ikkje er rent kognitive, men fungerer også som motivatorer. overordne mål (abstrakte mål) påvrike mange delmål og styre ulike kongitive prosessar. det finnes tre hovudtypa mål på målsettingsteori: hedoniske mål: opprettholde eller forbedre hvordan man føler seg akkuratt no (spare energi, ha det gøy, minimere ubehag). gevinstmål: opprettholda eller forbedra ressursar som pengar tid eller status, fks thene pengar, spare til fremriden eller oppnå høg sosial status. normative mål: følge sosiale normer og oppføre seg hensiktsmessig fks hjelpe andre, følge regler holde miljøet rent.
den forklarer hvordan ulike faktorer påvirker en persons intensjon om å utføre en handling og deretter hvordan denne intensjonen kan føre til atferd. 1. holdning: referere til en persons generelle holdning til en spesifikk atferd, basert på tro om konsekvenser. positive holdninger vil gjøre det mer sannsynlig at personen har en intensjon om å utføre atferden. 2. subjektiv norm: handler om sosialt press eller oppfattelsen av hva andre mennesker forventer. hvis en person føler at andre foventer at de skal utføre en bestemt atferd, vil dette øke intensjonen om å gjøre det. 3. opplevd atferdskontroll: dette refererer til hvor mye kontroll personen føler de har over atferden. hvis de opplever st de har mulighet til å utføre atferden øker det sjansen for at intensjonen om å gjøre det blir sterkere. 4. intensjon: er den umiddelbare forløperen til atferd. jo sterke intensjonen er desto mer sannsynlig er det at atferd blir utført. 5. atfed er den faktiske handlingen som personen til slutt utfører. intensjonen sammen med opplevd atterdskontroll bestemmer i stor grad om atferden vil skje. opplevd kontroll kan også ha ein direkte innflytelse på atferden utenom intensjonen spesielt om dei føle ein sterk kontroll over handlingen.
to paralelle vurderingsprosessar som øker eller minsker motivasjon til å velge miljøbeskyttende atferd. denne teorien antar at folk vurderer kostnader og fordeler ved miljøvennelig og miljøskadelig atferd når de tar valg. teorien antar at folk er mer sannsynlig til å handle pro miljø når både trusselvurdering og mestringsvurdering er høy. trusselvurdering innebærer å evaluere de opplevde fordelene av miljøskadelige handlinger, den opplevde alvorlighetsgraden av risikofaktorer forårsaket slike handlinger og ens opplevde sårbarhet for disse risikoene. mestringsvurdering reflektere hvilken grad folk tror de kan engasjere seg i miljøvennelige handlinger som vil redusere trusselen, som er basert på opplevd selveffektivitet, og opplevd utfallsefektivitet (graden de tror derrs miljøvennelige handlinger vil redusere miljøproblemer, og de opolevde kostnadane ved miljøvennelig atferd)
denne teorien foreslåt at miljøvennelige handlinger følger aktiveringen av personlige normer og reflekterer følelser av moralsk forpliktele til å utføre eller avstå fra handlinger. personlige normer aktiveres av fire faktoer: problembevissthet, tilskrivelse av ansvar, resultateffektivitet og selveffktivitwt. spesielt er personlige normer sterkere når folk er klar over miljøproblemene forårsaker deres oppførsel, og når de føler seg personlige ansvarlige for disse problemende. perwonlig normer er sterke når de troor deres handlinger vil vidra til å redusere de relevante problemene (resultateffektiviter) og når folk føler seg i stand til å engasjere seg i handlingene som må til for å redusere miljøproblemer (selveffektivitet/mestringstro)
denne forklarer hvordan mennesker endrer atferd over tid. i miljøpsyk brukes denne modellen til å forstå hvordan folk gradvis endrer vaner for å leve mer miljøvennelig. hovudfaser i modellen: før overveielse : personen tenker ikkje på atferden sin ennå. kan være uvitende om problemet eller ikkje se behov for endring. overveielse: personen begynner vurdere endring, de innser st atferden kan være skadelig men har ikkje bestemt seg for å gjøre noe enna (kan hq hørt om miljøforureninsing). forberedelse: personen planlegger å endre atferd og tar små skritt i den retningen. de kan ha satt seg eg mål og forbereder seg på å gjennomføre det. handling: personen har endret stferd og er aktiv i gang med å gjøre noe nytt. dette er en kritisk fase der folk faktisk begynner å leve mer miljøvennelig. vedlikehold: endringen har blitt en vane og personen jobber for å holde fast på den nye atferden over tid.