helsepsykologi
fire modeller som integrerer de viktigeste påvirkninhene på helseatferd som har vært mye brukt
healt belief model, beskyttelsesmotivasjonsteori, theory of planned behavior & sosial kognitic teori. disse teoriene forkuserer på ulike tanker og følelser om den spesifikke atferden som en slags konling mellom andre ting som kan påvirke oss og hvordan vi faktisk handler
health belief model
er en av de mest brukte modellene av helsestferd. modellen representerer helsekognisjonene som gjør en atferd mer eller mindre attraktiv. de viktigeste helseerkjennelsene ble sett på å være sannsynligheten for å oppleve et helseproblem, alvorlighetsgraden av konsekvensene av helseproblemer og det opplevde kosntade og fordeler ved helseatferd. HMB handler om to hovudting som er 1. hvordan folk oppfatter trussel fra en sykdom: trusselen avhenger av hvor sannnsynlig de tror det er at de kan få sykdommen (oppfattet mottakelighet) og hvor alvorlige konsekvensene av sykdommen virker for dem (oppfattet alvorlighet). 2. hvordan folk vurderer tiltakene de kan ta: de ser på fordelene ved å gjøre noe (fks om tiltaket hjelper), og på kostandene eller barrierene som gjer det vanskelig å handle (fks tid, penger, ubehag). I følge HBM er det meir sannsynlig at individ følger ein bestemt helseatgerd hvis de tror de er mottakelige for en bestemt tilstabd eller sykdom som de anset for å være alvorlig og mener at fordeler med tiltakene som tas for å motoverke tilsyanden eller sykdommen oppveier kostnader. tegn til handling og helsemotivasjon er og inkludert i modellen. tegn til handling dekker interne (fks fysiske symptom) eller ekstrrne (fks råd fra andre leger) triggere til at individet tar handling
hvilke 6 komponenter er det i HBM?
oppfattet sårbarhet (hvorvidt en person føler seg sårbar eller i risiko for å bli rammed av en bestemt helsetilstand), oppfattett alvorlighetsgrad ( hvor alvorlig en person oppfatter konsekvensene av helsetilstanden å være, fks medisnke og sosiale tilstander) oppfatta nytte (hvor mye en person tror at en bestemt handling eller atferd vil reduserer risikoen eller alvorlighetsgraden av helsetilstanden) oppfattet barrierer (de hindringene eller konstningene som knyttet til å utføre en spesifikk helseatferd. kan inkludere økonomiske, tidsmessige eller sosiale faktorer, singal til handling (faktorer eller triggere som motoverer individet til å handle, fks interne singlaren som symtomer eller ekstrrne som råd fra helsepersonell, påminnelser eller helsekampansjer) og til slutt helsemotivasjon ( individens beredskap til å ta helsrelaterte spørmsål på alvor og handle deretter)
Protection motivation theory
PMT skisserer dei kognitive responsabe som følge av fryktapellar mer detaljer. ulike miljø fks fryktapeller og intrapersonlige fks perssonlighetsvariabler informasjonskilder antas å sette i gang to vurderingsprosessar: trussel og mestring. trusselvurdering handla om hvor farlig trusselen oppleves og hva som påvirker sannsynligheten for maladaptiv respons ( å ikkje gjøre noe eller reagere negativt) opplevd alvolrighet: hvor alvorlig oppleves trusselen? hvis trusselen oppleves som veldig alvotlig øker det sannsynligheten for en adaptiv respons (at man handler). opplevd sårbarhet: hvor sannsynlig er det at trusselen rammer deg? jo mer utsatt du føler deg, desto mer sannsynlig at du handler. belønning: hva får du ut av å ikkje handle (maladaptiv respins) indre belønninger: nytelse eller komfort (fks røyking gir stressreduksjon) og yte belønninger: sosial godkjenning (fks gruppepress til å ikkje bruke hjem) disse kan hemme adaptiv atferd ved å gjøre maladaptiv mer attraktiv. mestringsvurdering handler om hvordan du vurderer din evne til å takle trusselen og hva som påvirker sannsynligheten for en adaptiv respons ( å gjøre noe positivt): resultateffektivitet/responseffektivitet: trur du tiltaket hjelper, opplevde kosntads ved tiltaket, meir sannsynlig ol ein trur tiltaket hjellper. selveffektivitet: trur du at du kan gjennomføra tiltaket som ska til for å redusera problemet; om du føler deg i stand til det så øker det sannsynlighet for at du handlar. responskonstander: hva kosyer det å handle? gks kann ta tid, penge, eller ubehag. for at PMT skal fremkallas er det nødvendig at oppfstninga av alvorlighetsgrad og sårbarhet oppveier belønningene knytttet til den maladaptibe og oppfattninger av responseffektivitet og selveffektivietet oppveier responskosyandene ved den beskyttende atferden.
theory of planned behavior
den forklarer hvordan ulike faktorer påvirker en persons intensjon om å utføre en handling og deretter hvordan denne intensjonen kan føre til atferd. 1. holdning: referere til en persons generelle holdning til en spesifikk atferd, basert på tro om konsekvenser. positive holdninger vil gjøre det mer sannsynlig at personen har en intensjon om å utføre atferden. 2. subjektiv norm: handler om sosialt press eller oppfattelsen av hva andre mennesker forventer. hvis en person føler at andre foventer at de skal utføre en bestemt atferd, vil dette øke intensjonen om å gjøre det. 3. opplevd atferdskontroll: dette refererer til hvor mye kontroll personen føler de har over atferden. hvis de opplever st de har mulighet til å utføre atferden øker det sjansen for at intensjonen om å gjøre det blir sterkere. 4. intensjon: er den umiddelbare forløperen til atferd. jo sterke intensjonen er desto mer sannsynlig er det at atferd blir utført. 5. atfed er den faktiske handlingen som personen til slutt utfører. intensjonen sammen med opplevd atterdskontroll bestemmer i stor grad om atferden vil skje. opplevd kontroll kan også ha ein direkte innflytelse på atferden utenom intensjonen spesielt om dei føle ein sterk kontroll over handlingen.
Social cognitive theory
handler i stor grad om selveffektivitet som er troen på egne evne til å utføre handlinger for å oppnå bestemte resultater. denne troen er avgjørende for å både sette seg mål (intensjoner) og faktisk gjennomføre habdling. jo sterke selveffektivitet en person har, jo større sannsynlighet er det for at de vil handle å nå målene sine. SCT legger også velt på resultatforventinger - altså hva man trir vil skje som følge av handlingen. disse forventingene påvirker våde målsetting og atferd og vurderes ut iifra tre dimensjoner: konsekvensområde: resultatene kan være fysiske fks bedre helse eller førre sykdomsymptom, sosiale som godkjenning frra venner eller familie, eller selvevaluerende følelser som stolthet eller skam. persoker som har positive resultatforbeninger fks at en spesifikk atferd vil redusere helsetrussel og sterk tro pp selveffektivitet er meir sannsynlig p dann rt mål for p veileden oppførselen deres. så valens; handler om hvordvidt resultatet oppleves som positivt eller negativt. positive forveninger, som at trening vil forbedre helsen gjør det mer sannsynlig at man handler. så temporalitet: konsekvensene kan være korsiktete (fks rask energiboost) eller lansiktige (redusert risiko for sykdom). SCT skille mellom proksimale mål (kortidsmpl eller konkrete og nærliggende ) og distale mål (langsiktige mål som kan virke mer abstrakte). promaksimale mål har ofte større innvirkning på atferden fordi de føles mer oppnåelige. Sosiostruktuelle faktorer spiller også en rolle i SCT. disse inkluderer hindringer, som dårlig økonomi, begrenset tiilgsng til helsetjenester eller handler samf messige utfrodringer, samt mulighet for støtte fra helsevesen eller familie. personer med sterk selveffekt er ofte flinkere til å se muligheter i omgivelsene og finne måter å overkomme hindringer på.
samfunnhelseintervensjoner
de som designer samfunnsbaserte intervensjoner baserer sitt arbeid på at sosiale og miljømessige prosesser påvirker helse og velvære og bidrar til helsenedgang, sykelighet og dødligher. de tror at innbyggere som jobber sammen kan overvinne usunne sosiale forhold. måle med samfunnhelseintervensjoner er derfor å bidra til å sette på plass sosiale strukturer som støtter og forsterker individuelle og gruppers innsats for å forbedre helse og livskvalitet.
hva er de viktigeste utfordringen for å forbedre samfunnshelsen og hva bør moderne folkehelsearbeid fokusere på?
utfordringene inkluderer ugunstige miljøforhold, økonomsike faktorer, sosiale skikker, fattigdom, dårlig utdanning, sosial isolasjon og oppløsning av samfunnet. moderne helsearbeid bør fokusere på å hjelpe enkeltpersoner med å samarbeide for å håndtere disse negative sosiale forholdene
hva er nøkkelingrediensene i lokale helseprosjekter og hva er målet med slike tiltak?
nøkkelingrediensene er organiserte og informerte samfunnsgeuooer med sosiale strukturer som oppmuntrer til samordnet og vedvarende handling. målet er å uvtikle grupper som gjør innbyggerne proaktive i helsevedlikehold, og blit en integrert del av samfunnet
hva forbedrer prosjektadopsjon og varighet og hva er svakhet ved mange eksternt finasierte helseprosjekter?
prosjektadoosjon og oppbevaring forbedres bår innbyggerne er likeverdige partnere, deltar i å identifisere behov og utforme intervensjoner . en svakhet med mange ekstern finansierte prosjekter er at de ofte ikkje overlever etter finansiering fordi felleskaper eierskap ikkje ble sikret
hvordan kan felleskapsmedlemmer involvere i planlagte intervensjoner og hvorfor er det viktig for suksess?
felleskapsmedlemmer kan involveres ved å opprette et rådgivende råd for å utforme programmet, publisere det og rekruttere deltakere. rådet bør inkludere samfunnsledere som kan fungere som portvakter for å lette aksept, for eksempel bør helsekommunikasjon rettet mot latinoer vektlegge familietradisjon for å sikre revelans og effektivitet
hvodan bidrar tilltisbygging og bruk av felleskapsbaserte intervensjoner suksess i samfunnsprosjekter?
tilltsbygging er avgjørende for å fremme samfunnsendringer, og dette krever tid og relasjonsbygning. eksempler viser at prosjketer lykkes når mottakerne stoler på og respekterer de som leverer intervensjonen. bruk av lokalt baserte lekfolk som er kjent og troverdige, bidrar til bedre helsekommunikajon og atferdsendring. disse må få omfattende opplering og støtte for å være effektive. forskning har vist at intervensjonspesialiserer er mer effektive når de sllerede er kjent for intervensjonsmotakkeren, har lik eller litt høyrer status enn mottakerene og er troverdige og empatiske. samfunnsarbeidere trenger å kjennne og forstå menneskene de jobber med - deres verdier, perspektiver, behov og styrker. eksempler inkluderer demenstøtte i india, kardiovaskulær risikoredusjjon blant latiner, jobbe direkte med undertjente barne og ungdomskolebarn for å løte ssmfunnsdeltakelse og problemløsningsferdigheter, og forebygging av spedbarnsdiare i pakistan. lekfeltarbeidere var mest effektive og mer fornøyde med jobben sin når de feekk omfattendr opplæring.
hva er den mest kraftfulle måten å iverksette endringer i helsepraksis som vil vare?
å endre sosiale skikker og praksiser er kanskje den mest kraftfulle måteb å iverksette endringer i helsepraksis som vil vare. det har vært kjent i noen tid at det å gi folk informasjon om atferd og holdninger il jevnaldrrr ofte kan redusere skadelig atferd . fks la studenter få vite hvordab alkoholdrikkingsnivåene deres er sammenlignet med drikkestferden til jevnaldrtr, eller informere innbyggerne om energisparingsvaner av sine naboer.
sosiale normer
påvirkningen sv sosiale normer og infividuell tro kan ses i hiv aifs forebyggdingsprogrammet ferr forskerene bemerket at høyrisikostferd så uy yil å øke ila evelurringårey til tross for endringen i kunnskapsnivå. fks ble seksuell erfering sett på som eg statssymbol blant ungdommer, spesielt blant gutter. jentene var usikre på hva son var akseptabelt når de sa nei til sex son førte til forvirrring om hva slm kunne true forholdene deres
hvorfor er det viktig med føere komponenter i en intervensjon for at drn skal lykkes, og hvordan kan en intervensjon lykkes?
studier har vist at det å gi info alene ikkje er tilstrekkelig for å endre atferd. viser også at forskjellige mennesker lærer på forskjellige måter, så det å ha flere komponenter øker sjansene for at en intervensjon vil ha bedre apell. og kraften i repitisjon i læring. for at en intervensjon skal lykkes er det viktig å samarbeide med felleskapets medlemmer som likeverdige partnere i intervensjonsprosessen, medlemmer av felleskapet kan tjene som portvoktere til felleskapet: de forstår beskylringeke og de kulturelt hensiktigsmessige responsene i samfunnet deres, og kan bidra til å sikra at innholde i intevensjonen er utformet på en måte som er i samsvar med samfunnets kultur og normer. i tillegg bør intervensjoner som trekker på kunnskapen og styrken til både helsepersonell og samfunnsmedlemmer streve etter å spre budskapene deres på så mange forskjellige måter som mulig
hva er nøkkelen til å forbedre helseprogrammet i samfunnet?
å håndtere sosiale faktorer. sosiale fsktorer har stor innvirkning på helseb