Ovido
Langue
  • Anglais
  • Espagnol
  • Français
  • Portugais
  • Allemand
  • Italienne
  • Néerlandais
  • Suédois
Texte
  • Majuscules

Utilisateur

  • Se connecter
  • Créer un compte
  • Passer à Premium
Ovido
  • Accueil
  • Se connecter
  • Créer un compte

helsepsykologi

fire modeller som integrerer de viktigeste påvirkninhene på helseatferd som har vært mye brukt

healt belief model, beskyttelsesmotivasjonsteori, theory of planned behavior & sosial kognitic teori. disse teoriene forkuserer på ulike tanker og følelser om den spesifikke atferden som en slags konling mellom andre ting som kan påvirke oss og hvordan vi faktisk handler

health belief model

er en av de mest brukte modellene av helsestferd. modellen representerer helsekognisjonene som gjør en atferd mer eller mindre attraktiv. de viktigeste helseerkjennelsene ble sett på å være sannsynligheten for å oppleve et helseproblem, alvorlighetsgraden av konsekvensene av helseproblemer og det opplevde kosntade og fordeler ved helseatferd. HMB handler om to hovudting som er 1. hvordan folk oppfatter trussel fra en sykdom: trusselen avhenger av hvor sannnsynlig de tror det er at de kan få sykdommen (oppfattet mottakelighet) og hvor alvorlige konsekvensene av sykdommen virker for dem (oppfattet alvorlighet). 2. hvordan folk vurderer tiltakene de kan ta: de ser på fordelene ved å gjøre noe (fks om tiltaket hjelper), og på kostandene eller barrierene som gjer det vanskelig å handle (fks tid, penger, ubehag). I følge HBM er det meir sannsynlig at individ følger ein bestemt helseatgerd hvis de tror de er mottakelige for en bestemt tilstabd eller sykdom som de anset for å være alvorlig og mener at fordeler med tiltakene som tas for å motoverke tilsyanden eller sykdommen oppveier kostnader. tegn til handling og helsemotivasjon er og inkludert i modellen. tegn til handling dekker interne (fks fysiske symptom) eller ekstrrne (fks råd fra andre leger) triggere til at individet tar handling

hvilke 6 komponenter er det i HBM?

oppfattet sårbarhet (hvorvidt en person føler seg sårbar eller i risiko for å bli rammed av en bestemt helsetilstand), oppfattett alvorlighetsgrad ( hvor alvorlig en person oppfatter konsekvensene av helsetilstanden å være, fks medisnke og sosiale tilstander) oppfatta nytte (hvor mye en person tror at en bestemt handling eller atferd vil reduserer risikoen eller alvorlighetsgraden av helsetilstanden) oppfattet barrierer (de hindringene eller konstningene som knyttet til å utføre en spesifikk helseatferd. kan inkludere økonomiske, tidsmessige eller sosiale faktorer, singal til handling (faktorer eller triggere som motoverer individet til å handle, fks interne singlaren som symtomer eller ekstrrne som råd fra helsepersonell, påminnelser eller helsekampansjer) og til slutt helsemotivasjon ( individens beredskap til å ta helsrelaterte spørmsål på alvor og handle deretter)

Protection motivation theory

PMT skisserer dei kognitive responsabe som følge av fryktapellar mer detaljer. ulike miljø fks fryktapeller og intrapersonlige fks perssonlighetsvariabler informasjonskilder antas å sette i gang to vurderingsprosessar: trussel og mestring. trusselvurdering handla om hvor farlig trusselen oppleves og hva som påvirker sannsynligheten for maladaptiv respons ( å ikkje gjøre noe eller reagere negativt) opplevd alvolrighet: hvor alvorlig oppleves trusselen? hvis trusselen oppleves som veldig alvotlig øker det sannsynligheten for en adaptiv respons (at man handler). opplevd sårbarhet: hvor sannsynlig er det at trusselen rammer deg? jo mer utsatt du føler deg, desto mer sannsynlig at du handler. belønning: hva får du ut av å ikkje handle (maladaptiv respins) indre belønninger: nytelse eller komfort (fks røyking gir stressreduksjon) og yte belønninger: sosial godkjenning (fks gruppepress til å ikkje bruke hjem) disse kan hemme adaptiv atferd ved å gjøre maladaptiv mer attraktiv. mestringsvurdering handler om hvordan du vurderer din evne til å takle trusselen og hva som påvirker sannsynligheten for en adaptiv respons ( å gjøre noe positivt): resultateffektivitet/responseffektivitet: trur du tiltaket hjelper, opplevde kosntads ved tiltaket, meir sannsynlig ol ein trur tiltaket hjellper. selveffektivitet: trur du at du kan gjennomføra tiltaket som ska til for å redusera problemet; om du føler deg i stand til det så øker det sannsynlighet for at du handlar. responskonstander: hva kosyer det å handle? gks kann ta tid, penge, eller ubehag. for at PMT skal fremkallas er det nødvendig at oppfstninga av alvorlighetsgrad og sårbarhet oppveier belønningene knytttet til den maladaptibe og oppfattninger av responseffektivitet og selveffektivietet oppveier responskosyandene ved den beskyttende atferden.

theory of planned behavior

den forklarer hvordan ulike faktorer påvirker en persons intensjon om å utføre en handling og deretter hvordan denne intensjonen kan føre til atferd. 1. holdning: referere til en persons generelle holdning til en spesifikk atferd, basert på tro om konsekvenser. positive holdninger vil gjøre det mer sannsynlig at personen har en intensjon om å utføre atferden. 2. subjektiv norm: handler om sosialt press eller oppfattelsen av hva andre mennesker forventer. hvis en person føler at andre foventer at de skal utføre en bestemt atferd, vil dette øke intensjonen om å gjøre det. 3. opplevd atferdskontroll: dette refererer til hvor mye kontroll personen føler de har over atferden. hvis de opplever st de har mulighet til å utføre atferden øker det sjansen for at intensjonen om å gjøre det blir sterkere. 4. intensjon: er den umiddelbare forløperen til atferd. jo sterke intensjonen er desto mer sannsynlig er det at atferd blir utført. 5. atfed er den faktiske handlingen som personen til slutt utfører. intensjonen sammen med opplevd atterdskontroll bestemmer i stor grad om atferden vil skje. opplevd kontroll kan også ha ein direkte innflytelse på atferden utenom intensjonen spesielt om dei føle ein sterk kontroll over handlingen.

Social cognitive theory

handler i stor grad om selveffektivitet som er troen på egne evne til å utføre handlinger for å oppnå bestemte resultater. denne troen er avgjørende for å både sette seg mål (intensjoner) og faktisk gjennomføre habdling. jo sterke selveffektivitet en person har, jo større sannsynlighet er det for at de vil handle å nå målene sine. SCT legger også velt på resultatforventinger - altså hva man trir vil skje som følge av handlingen. disse forventingene påvirker våde målsetting og atferd og vurderes ut iifra tre dimensjoner: konsekvensområde: resultatene kan være fysiske fks bedre helse eller førre sykdomsymptom, sosiale som godkjenning frra venner eller familie, eller selvevaluerende følelser som stolthet eller skam. persoker som har positive resultatforbeninger fks at en spesifikk atferd vil redusere helsetrussel og sterk tro pp selveffektivitet er meir sannsynlig p dann rt mål for p veileden oppførselen deres. så valens; handler om hvordvidt resultatet oppleves som positivt eller negativt. positive forveninger, som at trening vil forbedre helsen gjør det mer sannsynlig at man handler. så temporalitet: konsekvensene kan være korsiktete (fks rask energiboost) eller lansiktige (redusert risiko for sykdom). SCT skille mellom proksimale mål (kortidsmpl eller konkrete og nærliggende ) og distale mål (langsiktige mål som kan virke mer abstrakte). promaksimale mål har ofte større innvirkning på atferden fordi de føles mer oppnåelige. Sosiostruktuelle faktorer spiller også en rolle i SCT. disse inkluderer hindringer, som dårlig økonomi, begrenset tiilgsng til helsetjenester eller handler samf messige utfrodringer, samt mulighet for støtte fra helsevesen eller familie. personer med sterk selveffekt er ofte flinkere til å se muligheter i omgivelsene og finne måter å overkomme hindringer på.

samfunnhelseintervensjoner

de som designer samfunnsbaserte intervensjoner baserer sitt arbeid på at sosiale og miljømessige prosesser påvirker helse og velvære og bidrar til helsenedgang, sykelighet og dødligher. de tror at innbyggere som jobber sammen kan overvinne usunne sosiale forhold. måle med samfunnhelseintervensjoner er derfor å bidra til å sette på plass sosiale strukturer som støtter og forsterker individuelle og gruppers innsats for å forbedre helse og livskvalitet.

hva er de viktigeste utfordringen for å forbedre samfunnshelsen og hva bør moderne folkehelsearbeid fokusere på?

utfordringene inkluderer ugunstige miljøforhold, økonomsike faktorer, sosiale skikker, fattigdom, dårlig utdanning, sosial isolasjon og oppløsning av samfunnet. moderne helsearbeid bør fokusere på å hjelpe enkeltpersoner med å samarbeide for å håndtere disse negative sosiale forholdene

hva er nøkkelingrediensene i lokale helseprosjekter og hva er målet med slike tiltak?

nøkkelingrediensene er organiserte og informerte samfunnsgeuooer med sosiale strukturer som oppmuntrer til samordnet og vedvarende handling. målet er å uvtikle grupper som gjør innbyggerne proaktive i helsevedlikehold, og blit en integrert del av samfunnet

hva forbedrer prosjektadopsjon og varighet og hva er svakhet ved mange eksternt finasierte helseprosjekter?

prosjektadoosjon og oppbevaring forbedres bår innbyggerne er likeverdige partnere, deltar i å identifisere behov og utforme intervensjoner . en svakhet med mange ekstern finansierte prosjekter er at de ofte ikkje overlever etter finansiering fordi felleskaper eierskap ikkje ble sikret

hvordan kan felleskapsmedlemmer involvere i planlagte intervensjoner og hvorfor er det viktig for suksess?

felleskapsmedlemmer kan involveres ved å opprette et rådgivende råd for å utforme programmet, publisere det og rekruttere deltakere. rådet bør inkludere samfunnsledere som kan fungere som portvakter for å lette aksept, for eksempel bør helsekommunikasjon rettet mot latinoer vektlegge familietradisjon for å sikre revelans og effektivitet

hvodan bidrar tilltisbygging og bruk av felleskapsbaserte intervensjoner suksess i samfunnsprosjekter?

tilltsbygging er avgjørende for å fremme samfunnsendringer, og dette krever tid og relasjonsbygning. eksempler viser at prosjketer lykkes når mottakerne stoler på og respekterer de som leverer intervensjonen. bruk av lokalt baserte lekfolk som er kjent og troverdige, bidrar til bedre helsekommunikajon og atferdsendring. disse må få omfattende opplering og støtte for å være effektive. forskning har vist at intervensjonspesialiserer er mer effektive når de sllerede er kjent for intervensjonsmotakkeren, har lik eller litt høyrer status enn mottakerene og er troverdige og empatiske. samfunnsarbeidere trenger å kjennne og forstå menneskene de jobber med - deres verdier, perspektiver, behov og styrker. eksempler inkluderer demenstøtte i india, kardiovaskulær risikoredusjjon blant latiner, jobbe direkte med undertjente barne og ungdomskolebarn for å løte ssmfunnsdeltakelse og problemløsningsferdigheter, og forebygging av spedbarnsdiare i pakistan. lekfeltarbeidere var mest effektive og mer fornøyde med jobben sin når de feekk omfattendr opplæring.

hva er den mest kraftfulle måten å iverksette endringer i helsepraksis som vil vare?

å endre sosiale skikker og praksiser er kanskje den mest kraftfulle måteb å iverksette endringer i helsepraksis som vil vare. det har vært kjent i noen tid at det å gi folk informasjon om atferd og holdninger il jevnaldrrr ofte kan redusere skadelig atferd . fks la studenter få vite hvordab alkoholdrikkingsnivåene deres er sammenlignet med drikkestferden til jevnaldrtr, eller informere innbyggerne om energisparingsvaner av sine naboer.

sosiale normer

påvirkningen sv sosiale normer og infividuell tro kan ses i hiv aifs forebyggdingsprogrammet ferr forskerene bemerket at høyrisikostferd så uy yil å øke ila evelurringårey til tross for endringen i kunnskapsnivå. fks ble seksuell erfering sett på som eg statssymbol blant ungdommer, spesielt blant gutter. jentene var usikre på hva son var akseptabelt når de sa nei til sex son førte til forvirrring om hva slm kunne true forholdene deres

hvorfor er det viktig med føere komponenter i en intervensjon for at drn skal lykkes, og hvordan kan en intervensjon lykkes?

studier har vist at det å gi info alene ikkje er tilstrekkelig for å endre atferd. viser også at forskjellige mennesker lærer på forskjellige måter, så det å ha flere komponenter øker sjansene for at en intervensjon vil ha bedre apell. og kraften i repitisjon i læring. for at en intervensjon skal lykkes er det viktig å samarbeide med felleskapets medlemmer som likeverdige partnere i intervensjonsprosessen, medlemmer av felleskapet kan tjene som portvoktere til felleskapet: de forstår beskylringeke og de kulturelt hensiktigsmessige responsene i samfunnet deres, og kan bidra til å sikra at innholde i intevensjonen er utformet på en måte som er i samsvar med samfunnets kultur og normer. i tillegg bør intervensjoner som trekker på kunnskapen og styrken til både helsepersonell og samfunnsmedlemmer streve etter å spre budskapene deres på så mange forskjellige måter som mulig

hva er nøkkelen til å forbedre helseprogrammet i samfunnet?

å håndtere sosiale faktorer. sosiale fsktorer har stor innvirkning på helseb

Quiz
gas exchange (emily)
engelska
Primera Guerra Mundial
idioma
trad
tard
MAD chapter 9 part 1
trad
CS Network and Security threats
basic french physical description
...
divisione cellularela divisione cellulare nei procarioti e negli eucarioti, la mitosi, la rproduzione sessuata e la meiosi, il cariotipo e gli errori nella meiosi
Franskaprov 1
Victimology
MAD chapter 8 part 5
MAD chapter 8 part 4
italienisch vokabel
some major blood vessels in the body
MAD chapter 8 part 3
MAD chapter 8 part 2
MAD chapter 8 part 1
MAD 7 part 2
opportunities challenge reading comprehension determining textual evidence and fchoice the best answer
Freedom, Intersubjectivity, Society,DiesChoice the best answer
philosophy
MAD 7 part 1
MAD 6 part 1
Biologi 7.1 Nervceller mm
PSP, Morphine et Pharmacodépendanceauto-evaluation
spijsvertering
Geo
DPF
ANAT action et trajet
kemi
Ruotsi kappale 3 Verbit eri muodot
FRANCÉS T. 2.
ANAT action+ trajet
japanese vocab
c# chapter 8 part 2
Magia, stregoneria.
c# chapter 8 part 1
c# chapter 7 part 2
c# chapter 7 part 1
c# chapter 5 part 3
respiratory system
c# chapter 5 part 2
c# chapter 5 part 1
c# chapter 6 part 2
c# chapter 6 part 1
java chapter 14 part 3
java chapter 14 part 2
angie
java chapter 14 part 1
java chapter 13 part 2
java chapter 13 part 1
java chapter 12 part 2
java chapter 12 part 1
java 2 chapter 11 part 2
java 2 chapter 11 part 1
21st Reviewer
ANAT actions + trajet
UE4
UE4
UE4innvervations
Tyska glosor
Elektromagnatism begrepp
prov kapitel 1!
Aviculturafisiologia da digestão
pompeo e crasso
interrogativos
concetti fondamentali del codice civile
Diritto privato
christmas memory verse.
PSP, Les Anxiolytiquesauto-correction
surfer girl
Kemins grunder
PR2 REVIEWER
ue3milieu interne
Clara
Duits Schritt 50
UCSP REVIEWER
Ausiàs March
russo 1
Verbi
statistica
EspagnolVocabulaire
german 32
IWBRS
GW
Lengua temas 3 y 13
respiratory system
Ordi Pedia
Guess That Quote!
IPHP REVIEWER
salud 2 periosod2
so1. Berätta om jakten på kolonier och hur det var en orsak till första världskriget På 1800-talet skaffade Frankrike och Storbritannien många kolonier. Kolonierna gav dem status, makt, pengar och råvar...
brunelleschi
CFRR
thermoregulation (emily)
Chemistry
Le potenze e le leve
Český jazyk - moderna🦾🫀🧠
chem Acid def day quiz
RadiationFlashcards.
spanisch
so prov
History
knochen
Tema 3
histoire chap 1 et 2
latin chap.8 vocab
Lateinnnn
DNS-
Ed civica onu
Week 12 - Chapter 18: The Endocrine System
Lukt, smak och känselbiologiprov
historiadescripciones
Film horror
glosor v.48
Geography
Examen Tecnicas Almacen
sivert
Surf
l'universo e le stelle e le galassie
GCP certifs
glosor v. 48
kap 11 del 2
v.48
29nov2024
la metropolisation en France
2q SCI
stoffen in huisnask
inactve fault
inglese tecnico
anatomi
Mapeh (Music) 2nd examstudy!
anglais cc1
SO ekonomi åk 8 6. Frågor presentationen
23)English Vocabulary in Use
drivers test missed questions
Ions polyatomiques
teoria della comunicazione
Derecho del Trabajo Parte Sustantiva Segundo Parcial - copiarepaso para un examen
Hassandensity and boyency and mix and flow grade 8
ioni poliatomici
placas tectonica
foods
schopenhauer
sartre
aristòtil
italiano
spanish stem-changing verbs
nomi in greco-26
samhällskunskap
shopenhauer
sartre
aristoteles
platón
socrates
ak hoofdstuk 2
englischKlassenarbeit Vocabeltest
LES PROFESSIONS
blood
Economia 3 ESO
Präpositionen
kK
chemie
the heart
Latein Präpositionen
słówka.
franska rörelse
metrologia
Blues
Glossor
Economia
漢字 Lesson 8MNN Basic Kanji Book.
tidsepoker evolution
SVTbonne chance :)
palabras y numeros mas usados en chino
vocabulaire
Vocabulario TEMA 5🟡
Vocabulario TEMA 4🔴
Vocabulario TEMA 3🟠
Frans dokter - kopie
Businessschapter 5 chapter 6 chapter 7
Vocabulario TEMA 2🔵
nomi in greco temi in dittongo-29
(・・;) histoire🤌✨️😘
franska verb
nomi greci temi in -υ- 28
nomi greci temi in -ι- 27
Tema 2: nutrición
Üben
vb anglais
economia del sistema agroalimentare
MANICURE AND PEDICURE TEST - copy
éval
Vokabeln Ffür Text
Sarjakuva
Wichtige Vokabeln (Zetteln)
informatica
franska
Sinnena
126-150
Lengua
cardiovascular system blood vessel
vocabulaire vêtementsvvvv
CARDIOVASCULAR SYSTEM
Teksti virkkeet
Il clima
Allah's 99 namn
passaggi di stato
CVA
Vocabulario TEMA 1🟣
Turtles
social chapter 4
Chez le médecin
Recht
Propiedades de los enlaces químicosPropiedades de los enlaces como los puntos de fusión y ebullición, redes que forma, durez, conductividad, estado a temperatura ambiente, maleabilidad, si son solubles y que ocurre cuando se disuelven.
luce
Valvulopathies
history
capitolo 1 chimica B atlas
AOMI
le caratteristiche delle onde elettromagnetiche e la luce, fino all'atomo di boh
AAA.
povertà e sottosviluppo
english
ttprueba social
Les acteurs sociaux - copiaRepas.
climas de españaCLIMA OCEÁNICO: ÁREA: norte de la península (cornisa cantábrica y Galicia) PRECIPITACIONES: abundantes, regulares y suaves. Total: supera los 800 mm y los 150 días lluviosos al año. Distribución: bast...
historia segundo periodo
english reviewer
cognition (emily)
study
metodología.
elimination (emily)
apparato locomotore
safety (emily)
uskonto
No evolution
Unit 2
glosor v. 48
Unit 1
spagnolo
Literatura El ensayo y la novela novecentista. Juan Ramón Jiménez
Adjetivos
BW ichtersKA
Literatura modernismo y generación del 98
Economia U2
cocina
ingles 1
ingles
LCM HCF
BW BeckFür Ka
48
Nombres
Gametogénese (feminina e masculina)
Sistema reprodutor- gametogénese (feminina e masculina)Gametogénese (feminina e masculina)
Cell quiz
Literary devices
bioqui
Hjärnan
kvant
Anatomia
Economia U1
tyska glossor från lektionen 2
2 verdens krigwhere did usa bomb in asia when did it start
glossor från lektionen 1
Literatura realismo y naturalismo
imperativo
starka verb
Övriga tyska ord
subjuntivo