Vold (powerpoint)
Definisjon av vold
"forsettlig bruk av fysisk kraft eller makt, ekte eller truende, mot seg selv, mot en annen person, eller mot en gruppe eller eg samfunn, noe som resulterer i, eller har stor mulighet for å resultere i, skade, død, psykisk skadeutvikling eller deprivasjon"
aggresjon vs vold
aggresjon er en atferd som er ment å skade eller true å skade en annen person, men det trenger ikkje nødvendigvis å resultere i fysisk skade. aggresjon kan være både fysisk (slå) eller verbalt (true med ord). det kan og være mer indirekte som for eksempel gjennom sosial utstøting eller manipulasjon. aggresjon trenger ikkje nødvendigvis føre til vold, men kan eskalere til vold. ofte motivert av følelser som sinne, frustrasjon eller frykt. Vold er en mer ekstrem form for aggresjon som innebærer fysisk skade eller trussel on fysisk skade mot en person. det er en atferd som med vilje påfører fysisk smerte eller skade, og ha alvorligere konsekvenser enn aggresjon slene. vold kan inkluderr fysisk vold: slå sparke osv, og psykologisk vold: trusler om fysisk skade rller skade på rn annen person psykiske velvøære. vold kan ha umiddelbare og langvarige konsekvenser, bpde fysisk og psykisk. det kan også ha alvorlige juridiske og sosiale konskvenser.
vold vs konflikter
konflikt er uenighet, motsigelse eller kamp mellom to eller flere parter. konflikt kan oppstå på grunn av forskjellige interesser, behov, verdier eller oppfatninger. konflikter kan være verbale, emosjonelle eller mentale, og de trenger ikkje nødvendigvis å involvere fysisk handling. konflikt kan vøre diskusjon, uenighet som kan løses gjennom kommunikasjon, forhandling eller forståelse.
konflikt til vold
kan ekalere til vold når folk ikkje klarer å håndtere eller løse konflikter på en fredelig måte, kan frustrasjon og sinne bygge seg opp til eg punkt hvor vold blir sett på som en løsning. når en person føler at deres grunnleggende behov eller rettigheter er truet kan de reagere med vold. detta kan være på grunn av økonomiske problemer, kulturelle forskjeller eller sosial urettferdighet, i ekstrrne tilfeller kan opplevelsen av å ikkje ha norn annen utvei føre til voldelige handlinger. dårlig kommunikasjon kan føre til misforståelser som eskalerer til vold. spenningen kan øke og vold kan vitke som en utveit. vold kan bære rt resultat av ønske om makt elller kontroll. når en ønsker å dominere den andre. ved psykiske helseproblemer eller rusmisbruk kan personen miste evna til å kontrollere impulser ved en kongliky som kan gjøre ay konflikten raskt utvikle seg til vold
den økologiske modellen for forståelse av vold
hjelper til med å undersøke faktorer som påvirker atferd - eller som øker risikoen for å begå eller bli utsatt for vold - ved å dele inn i fire nivåer : individual, relationship, community & societal (indivuellt nivå, relasjonsnivå, fellesskapsnivå, samfunnsnivå)
individuelt nivå
identifiserer biologiske eller personlige faktorer som påvirker hvordan folk oppfører seg, og som kan øke sjansen for at de blir både ofre eller utøvere av vold. eksempel: alder, utdanning og inntekt, psykiske problemer eller personlighetsforstyrrelser, rusmidbruk og en bakgrunn med aggresiv oppførsel eller misbruk
relasjonsnivå
ser på nære relasjoner, som de med familie, venner, kjæreste og jevnaldrende og hvordan disse relasjonene øker risikoen for å bli eg offer eller utøver av vold, fks i ungodmsvold, kan det å ha venner som er voldelige eller oppmunter til vold, gjøre det lettere for en ung person å bli utsatt for eller selv utføre vold
felleskapsnivå
ser på samfunnskontekster som skoler, arbeidsplasser og nabolag, og hvordan egenskapene til disse miljøene kan øke risikoen for vold. risikoen på dette nivået kan påvirkes av faktorer som om folk i et nabolag hadde bodd der lenge eller flytter ofte, befolkningstetthet, høy arbeidsleddighet eller tilstedeværelsen av narkotikahandel i området.
samfunnsnivå
ser på de brede samfunnsfaktorene som bidrar til et klima der vold enten oppmuntres eller hindres. dette inkluderer tilgjengelighet av våpen og sosiale og kulturelle normer. eks på slike normer er de som prioriteres foreldres rettigheter over barns velferd, ser på selvmord som et personlig valg heller enn forebygger voldshandling, støtter mannlig dominas over kvinner og barn, støtter polities overdrevne bruk av makt mot borgere, eller støtter politisk konflikt. større samfunnsmedsige faktorer inkluderer også helse, økonomisk, utdannings og sosial politkk som bidrar til å opprettholde økonomisk eller sosial ulikhet mellom grupper i samfunnet.
hva betyr ringene i modellen?
viser hvordan faktorer på hvert nivå kan påvirke eller endre hverandre. fks er d mer sannsynlig at en person med en aggresiv personlighet vil bruke vold i en familie eller eg samfunn som løser konflikter med vold, sammenlignet med eg fredelig miljø. sosial isolasjon som ofte er en faktor i mishandling av eldre, kan påvirkes både av samfunnsfaktorer (som mindre respekt for eldre) og relasjonsfsktorer (tap av venner eller familiemedlemmer)
hva sier modellern for å forebygge vold?
må handle på flere nivå samtidig, blant annet: adresse individuelle risikofaktorer og endre risikofylt atferd, påvirke nære relasjoner og skape sunne familiemiljøer, samt tilby hjelp til dysfunksjonelle familier, overvåke offentlige steder som skoler, arbeidsplasser og nabolag, og løse problemer som kan føre til vold, ta tak i kjønnsulikhet og negative kulturelle holdninger og prakiser, arbeide for å endre større kulturelle, sosiale og økonomiske faktorer som bidrar til vold, og redusere gapet mellom rike og fatttige samt sikre rettferdig tilgang til ressurser
vold og sosiodemografisk bakgrunn
risikofaktorer: skilt eller sparert, lavere utdanning, dårlig økonomi. alvorlig vold som voksen forekom hyppigere blant personer som var skilt eller separert, som hadde lavere utdanning og som hadde dårligere råd enn folk flest. dette gjaldt både kvinner og menn, men betydningen av bakgrunnsvariablene varierte også etter hvilken type vold man hadde opplevd
strukturell vold
vold direkte relatert til situasjoner for sosial utelukkelse av en betydelig andel av befolkningen i land med et prekært nivå av sosial og økologisk uyvikling. vold kan oppstå når en stor del av befolkningen blir systematisk eksludert fra sosiale, økonomeike og politiske muligheter. (fattigdom, mangel pp tilgang til utdanning, helsetjenester). vold som opprettholder ulikhet, urettferdigheter, undertrykkelse, skade (kan bli brukt for å bevare maktstrukturer og undertrykke de som utfordrer status quo, fks politbog milttævold mot demonstranter som krever rettferdighet, undertrykking av minioritetet gjennom diskriminerende lover eller voldelige handlinger. denne typen vild sikrer at ulikheter og urettferdigheter i samfunnet fortsetter å eksistere, noe som igjen foretrekker sosial utelukkelse. diskrimingering (behandlet utettferdig pga kjønn, etnisitet, kan manifisere seg gjenbom strukturelle flrmer som feks ulik lønn, manglende tilgang til utdanning) eller gjebnom hatkriminalitet eller mobbind. forskjeller i leve og læringsforhold mellom offentlig og private skoleelever (fks færre valgmuligheter og dårlige levekår hos offentlige, forsterker sosial ulikhet som igjen kan føre til frustrasjon og vold)
institusjonell vold
det forekrimmer i institusjoner. skjer når deres regler, strukturerer praksis (inkl byråkratiske og politiske relasjoner) reproduserer urettferdige sosiale rstrukturer systematiskk. (skade, diskriminering, undertrykking)
symbolsk vold
det som skjer ved symboler og tegn på makt, distinksjon, diskriminering og dominans. utviklet av pierre bourdieu.
mellommenneskelig vold
preget av vold fra en person mot en annen og forekommer på familie og samfunnsnivå. både familievold og ikke-familienær vold
familievold (eller vold i hjemmet)
overgrepene som skjer i forbindelse med familien. familievold utdypes og reproduserer gjennom de kulturelle røttene den har. familievold og vold i nære relasjoner som synonymer (selv om oppfatningene er differensiert)
kulturell vold
det tilsvarer alle naturaliserte former i familien, samfunnet og institusjonskulturen i et samfunn. diskriminering og fordommer, kjønnsvold, ekteskapelig vold, vold mot barn og unge, vold mot personer med nedsatt funksjonsevne og andre sårbare aldersgrupper som eldre
selvpåført vold
selvmordsatferd og voldshandliger motnseg selv, som lemlestelse