bymiljø og miljøstressorer
stressbegrepet
subotimale miljøforhold stiller krav som kan overstige individuelle evner. en slik ubalanse mellom miljøkrav og menneskelige reaksjonsevner omtales som stress.
miljøbelastninger
de kan være akutte eller kroniske. kroniske er mer konsekvente for mennesker. for eksempel er det etablert en pålitelignsammenheng mellom kronsike stressfaktorer som svekket immunologisk respons, mens akutte ser ut til å ha få konsekvenser. miljøstressorer er ofte kronisk for folk som har begrenset mulighet til å unnslippe dem fks ikkje har råd til å flytta bort fra støy.
cannes teori om fight or flight
han studerte hvordan dyr og mennesker reagerer i farlige situasjoner. han oppdaget at vi får en fight or flight respons i nødsituasjoner, styrt av det sympatiske adrenal medullary systemet (SAM). SAM - systemet frigjør adrenalin, noe som fører til: økt blodtrykk, hjertefrekvens og blodsukker. raskere blodsirkulasjon, redusert fordøyelse og økt energi til musklene. når situasjonen er over, går kroppen tilbake til normalen, en prosess som kalles homeostase.
selyes Generelle tilpasningssyndrom
han beskrev en tre trinns prosess. 1. alarmfasen: kroppen aktiverer for å håndtere presset. 2. motstandsfasen: kroppen prøver å tilpasse seg eller takle stresset. 3. utmattelsesfasen: hvis stresset varer for lenge blir kroppen utmattet og kan ta skade.
transaksjonsmodellen
denne modellen fokuserer på samspillet mellom individet og omgivelsene. stress oppstår ikke bare fra hendelsen, men fra hvordan personen: 1. vurderer hendelsen kognitivt (hvor truende den virker). 2. håndterer stresset med ulike mestringsstrategier. stressnivået avhenger av både vurdering og mestringsevne
allostatisk belastningsteori
i følge denne teorien prøver kroppen alltid å oppnå allostase - altså stabilitet gjennom endring. når me møter stress, justerer kroppen seg for å tilpasse seg situasjonen. lanvarig stress og stadig justering kan føre til slitasje på kroppen og helseproblemer. stressforskning har gått fra å fokusere på stabilitet til hvordan kroppen tilpassee seg over tid
hva er de 5 vanligeste miljøbelastningene?
støy, trengsel, dårlig bokvalitet, trafikkbelastning og dårlig nabolagskvalitet
støy
definert som uønska lyd som kan vere intens, utforutsigbar og ukontrollerbar. det kan skape irritasjon, fysiologisk stress, høyere blodtrykk og økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag. studier viser barn som gikk på skole nær flyplasser har høyrre stresshormoner, blodtrykk og dårligere hukommelse. kronisk støy på jobb øker blodtrykk over tid, spesielt ved langvarig eksponering. støy svekker konsentrasjon, hukommelse og motivasjon. barn i støyende klasserom viser mindre utholdenhet og prestasjonsmotivasjon. kontroll over støy reduserer stressreaksjoner.
trengsel
trengsel oppstår når vi opplever at det er for mange mennesker i et rom eller område. opplevelsen kan variere avhenging av person, situasjon og miljø. effekter av trengsel er økt fysiologisk stress (høyre blodtrykk, stresshormoner). dårligere fysisk helse og akademisk prestasjon hos barn. psykologisk stress som angst, nervøsitet og sosial tilbaketrekning. sosial tilbaketrekking kan redusere sosial støtte, noe som igjen øker risikoen for dårlig psykisk helse. menn reagerer sterkere fysiologisk, men kvinner i overfylte hjem rapporterter høyrere nivåer av depresjon
dårlig bokvalitet
dårlig boforhold er forbundet med: høyere stresshormoner hos barn og voksne. symptomer på angst, depreesjon og dårligere kognitive ferdigheter. studie viste: dårlig bokvalitet påvirket barn og unges utvikling inkludert dårligere ensojonell og atferdsmessig funksjon og lavere kognitive ferdigheter. forbedringer i bokvalitet gir økt lykke og tilfredshet
dårlig nabolagskvalitet
dårlige nabolag kjennetegnes av dårlig vedlikehold, mye støy, høy kriminalitet og få tjenester. effekter: høyere risiko for psykisk og fysisk helseproblemer, inkludert hjertesykdom. dårligere helse blant innbyggere i fattige nabolag, som ofte utsettes for flere miljøstressorer. flytting til nabolag med mindre fattigdom gir langsiktige fordeler i fysisk og psykisk helse.
trafikkbelastning
lange og krevende pendelresier øker fysiologisk stress, son negativt humør og reduserer motivasjon. eksempler: arbeidstakere med mye trafikkopplevelse rapporterer høyere stressnivåer. lange pendler påvirker familielivet negativt og kan føre til aggresjon og fravær på jobben. dette kalles "spillover - effekten" der stress fra en situasjon påvirker andre områder av livet.
bymiljøer/urbane miljø
det inneholder mange forhold som infrastruktur, grøntområder og helse og utdanningstilbud som kan påvirke bymiljøkvaliteten positivt til fordel der passer innbyggernes behov. derfor er det et flerdimensjonalt konsept som omfatter både negative og positive påvirkninger.
hvordan vurdere den urbane miljøkvaliteten?
vurdering av bymiljøkvalitet kan tilnærmes enten fra et ekspert eller lekmannsperspektiv. ekspert involverer ekspertvurderinger eller formelle verktøy (kvantitativ fokus), mens sistnevnte er avhengig av myke psykologiske responser. (hvordan opplever en vanlig person miljøet, hvilke inntrykk får de, hva er deres evaluering, gjerne kvalitativt).
hva er positive sider ved urbane omgivelser
mange muligheter for bolig arbeid og fritid. variasjon i positive simuli. mer informasjonstilgang og tjenester osvv
hva er negative sider ved urbane omgivelser?
veitrafikkstøy, dårlig luftkvalitet, høy temperatur og trengsel som kan gi helseproblemer, irritasjon og negative følelser, svekket konitiv funksjon og mindre prososial atferd
når kan urbane omgivelser bli en kilde til stress?
når det er ubalanse mellom miljøkrav og individets mestringsressurser
hvordan påvirker holdninger til miljøfaktorer som bystøy irritasjon?
negative holdninger til støy (fks oppfatta som unødvendig, farlig eller unngåelig) gir meir irritasjon. positive holdninger til støy gir mindre irritasjon. dette vil si at det er perspsjonsavhengig.
hva er de to nøkkelmekanismene som forklarer negative reaksjoner på urbane miljøforhold?
stimulusoverbelastnig og yerkes dodsons lov om aktivering-prestasjon.
stimulisoverbelastning
handlar om at når me utsettes for mange stressfaktora i byen, må hjerna jobba hardt for å håndtera den. detta kan føre til at vi blir mentalt slitne og i mindre stand til å tenka klart. for å takla detta blir det brukt strategisr som kan hjelpa oss med å fokusera, men det kan føre til tunnelsyn der ein kun legge merke til det som er viktig for oppgaven me holder på med. andre ting som småprat med baboen kan følast irriterande og slitsomt, over tid kan detta behovet for å skjerms seg førs til mindre sosial kontakt, mindre støtte fra sndre og mindre vilje til å hjelpe andre. (prososial atferd)
akrivering - loven
sier at prestasjonen vår er best når me har eit middels nivå av opphisselse (aktivering). detta visest som ein omvendt U kurve. for lavt opphisselsesnivå (fks kjedsomhet) gir dårlig ytelse. for høyt opphisselsesniva (fks stress eller oversimulering) gir og dårlig ytelse. moderate nivåer av opphisselse er ideele for optimal prestasjon. teorien seie også at en person med høyt opphisselsesnivå vil reagera sterkare negativt på bymiljøstress enn en person med lavt opphisselsesnivå.
hvorfor vil folk bo i byen? (positive sider ved byen igjen)
det kan tilby muligheter for hyggelige daglige urbane opplevelser for indviduell velvære og helse. for eksempel gjennom fotgjengervennelig design kan urbane omgivelser støtte sunne og hyggelige turopplevelser. urban gangbarher kan også tilby støtte for hyggelige daglige stedsopplevelser som grøntområde, fin utsikt, interessante butikker og bygningsformer. vedholdte grøntarealer og elementer kan fremme beboernes helse og trivsel på flere måter. det kan fremme følelse av trygghet, gir mulighet for sosial interaksjon og tilhørighet.
hvordan kan urbane områder gi restaurering?
ved grønne områder, kuturelle steder (muser og kirker) og balanse mellom natur og by : kombinasjon med grønne og bygde elementer spesielt hvis de er romslige, sammenhengende og visuelt tiltalende
broken window theory
i følge denne teorien sender et nabolags fysiske utende (knuste vindu, søppel osv) signaler til individer om st uordentelig eller antisosial atferd er akseptabelt som normen
boligtilfredshet
refererer til opplevelsen av tilfredstilleslse som kommer fra å bo et sted. dette konseptet har ofte blitt tilnærmet som en endimensjonal variabel ved å be folk om å indikere hvor fornøyde de er med deres generelle boligmiljø, på en spesifisert stedskala. imidlertidig kan boligtilfredshet også oppfattes som en flerdimensjonal variabel ved å skille dens kongitive, atferdsmessige og affektive komponenter.
kognitiv komponent
hvordan folk vurderer kvaliteten på sitt boligmiljø. bruker psykologiske måleinstrumenter for å evaluere ulike aspekter av miljøet som støy, kriminalitet og romslighher. en studie i 12 eu land viste st trangboddhet påvirker boligmobilitet (ønske om å flytte), mens andre faktorer som støy og kriminalitet påvirker boligtilfredshet som igjen påvirker mobilitert. spørre folk, hvordan de opplever deres kvalitet og boligtilfredshet
atferdmessig komponent
da ser en gjerne på boligmobiliter - endring av bosituasjon og hvorvidt en planlegg eller faktisk gjennomfører endring av bosituasjonen - flytting. trangboddhet og dårlig miljøkvalktet er viktige faktorer for folk som ønsker å flytte.
affektivt komponent
tilknytning i form av sosial, personlig og plassavhengig identitet, positive emojsoner relatert til hjemme og negative emosjoner ved å være blrte fra hjemmet. følelsesmessig tilknytning kan påvirkes av faktorer som estitikk, sosialt miljø og tilgjengelig av tjenester og grøntområder. mål affekt relatert til boligber basert på fore bipolare dinensjoner: behag, aktivering, stress og emsojonell kvalitet.
flestedstilnærming
målet er å få skape en helhelig og sammenhengende forbedring av bymiljøet ved å forstå og adressere de unike behovene og utfordeingene til forskjellige deler av byen. det er en metode som tat hensyn til glere forskjellige steder eller områder i en by når man vurderer og forbedrer miljøkvaliteten.
livskvalitet
med livskvalitet menes i hvilken grad viktige behov og verdier hos individet er oppfylt, og avhenger av individets fysiske, sosiale og økonomiske miljø. livskvalitet avhenger en betydelig del av miljøkvaliteter. denne miljøbesyemte individuelle livskvaliteten er eg godt bærekraftskriterium ettersom miljømessig, sosial og økonomisk utvikling kun kan betraktes som bærekraftig hvis den støtter individuelle livskvalitet
bærekraft
en sentral del av livskvalitet er bærekraft. det er typisk tre former for bærekraften en tar stillinng til i forbindelse med livskvalitet. miljømessig, økonomiske og sosiale og bærekrsft innebærer å finne en balanse mellom disse. miljømessige kan inkludere fks energiforbruk og co2 utslipp. økonomiske ksn sørge for stabile priser, kjøpekraft og økonomisk vekst. sosiale kan forbedre samfunne og indivitets velvære.
to mål av livskvalitet
for å vurdere miljøbestemt livskvalitet kan det bli brukt objektive og subjektive mål. objektive mål handler om målinger og eksperters vurderinger av miljøet fks kvaliteten på drikkevann, mengden luftforurensing. disse målene viser hvordan miljøet oppfyllet standarer som antas å være viktige for eg godt liv. objektiv har begrensninger siden folk er forksjellig: har ulike behov og verdier, og hva en syns er viktig kan være mindre viktig for andre. derfor kan ikke livskvalitet bare vurderes ut fra objektive forhold. subjektive mål fokuserer på hvordan folk opplever og vurderer miljøet rundt seg. eksempler: hvor fornøyd de er med livssituasjonen, positive eller negative følelser knyttet til hverdagen, optimisme eller pessimisme om fremtiden. for å få en god forståelse av livskvalitet bør både obj og sub mål brukes sammen.
endimensjonelle mål
ser på forholdet mellom en miljøfaktor og en del av livskvaliteten. eksempler hvordan støy eller forurensing påvirker folks helse. om bilbruk er knyttet til følelsen av frihet (feks hvor fri føler du deg til å bestemme over hverdagen din). miljøfaktorer som bilbruk kan påvirke flere deler av livskvaliteten, feks kan d met gi frihet og oppfylle behov som uavhengighet, status og glede. frihet handler også om andre miljøforhold som tilgang til natur eller fasilittet som butikker og sykehus
flerdimensjonelle mål
ser på hvordan flere aspekter av livskvalitet påvirkes av ulike miljøfaktorer samtidig. eksempler: måle tilfredshet med flere områder (frihet helse fritid) i ulike miljøer. studere hvordwn forskjellig i miljø (fks naturtilgang, trafikk) fører til ulik livskvalitet på flere områder. flerdimensjonelle mål kan sammenligne miljøer som faktiske steder (by mot landsby) og hypotetiske situasjoner (med eller uten grøntområder) . det gir et bredere bilde av hvordan miljøet påvirker hele livskvaliteten, ikkje bare enkeltdeler.
hva sier forskning?
det er identifisert 22 sentrale aspekt med livskvalitet. valg av aspekt svhenger av miljømessig kontekst feks i bymiljø kan aspekter som støy og luftkvalitet være viktig mens i naturområder kan tilknytning til natur osv spille en større rolle. livskvalitet består av 22 aspekter, men hvike som fokuseres på avhenger av det spesifikke miljøet som undersøkes
fire sentale spørsmål som typisk må besvares når en forsker på livskvalitet og miljøet
hvilke aspekt er viktigest for individet? hvorda kan en vurdere livskvalitet under gitte situasjoner? Er enkelte aspekt relatert til konrekte miljøfaktorer? Hvordan evaluere miljømessige endringers påvirkning på livskvalitet?
hvilke aspekter av livskvalitet er viktigest?
det kan være utfordrende å bestemme hvilke aspekter av livskvaliteten som skal prioriteres. dette skyldes føere grunner. overvurdering og undervurdering: eksperter kan noen ganger feiltolke hva folk faktisk verdsetter. noen aspekter av livskvalitet kan bli tillagt for mye vekt (over vurdert) mens andre kan bli ignorert eller undervurdert. individuell vurdering: nor som er viktig for en person eg kanskje ikkje viktig for enn snnen. måling av livskval bør derfor ta hensyn til individuelle behov og preferanser. gruppeforskjeller: det som gir livskval til en gruppe kan ha motsatt effekt for en annen. fks kan eg tilak som hjelper byboere (fks bedre kollektivtransport) være mindre relevant for folk i rurale områder. tiltak må ta hensyn til både individuelle forskjelller og gruppebehov for å sikre at ressursene fordeles på en måte som gir best mulig kvalitet
hvordan opprettholde livskvalitet?
for å opprettholde og forbedre livskvalitet er det viltig å forstå hvilke behov og verdier som er tilfredstilt, og hvilke som kreves forbedring. detta kan gjøres ved å måle tilfredshet/fornøgdhet og betydning. respondenter kan rapportere hvor fornøyde de er med ulike livskvalitetsaspekter i sin nåværende situasjon. så kan en gjøre analyse i et kartesisk plan: livskvalitetsapekter kan plottes i et koordinatsystem der en akse viser tilfredshet/fornøgdhet og den andre viser betydning. dette gir en oversikt over hvilke aspekter som er tilfredstilt: høy fornøgd og høy betydning, trenger forbedring: lav fornøgd men høy betydning.
hvordan livskvalitet varierer med miljøforhold og hvordan miljøendringer påvirker livskvalitet?
for å undersøke hvordan livskvalitet påvirkes av ulike miljøer, brukes følgende metoder og tilnærminger: tverrsnittstudier: måler livskval i forskjellige miljøer på ett tidspunkt, typisk brukes endimensjonale målinger, som objektiv eller subjektiv helse i grønne versus ikkje grønne miljøer. utfordring er at kontrolerre for andre faktorer som kan påvirke resultatene, som sosioøkonomisk status. intervensjonsstuder: måler livskvalitet før og etter en intervensjon i miljøet, for eksempel ved å legge til grønne områder. sammenligner ofte med en kontrollgruppe som ikkje har fått samme intervensjon. affektiv prognose: måler forventinger til hvordan livskvalitet vil endre seg i fremtidenn, kan brukes til å vurdere hvilke aspekter sv livskvalitet som sannsynligvis blir mest negativt påvirket i eg miljø og dermed planlegge intervensjoner som adresserer dette. disse metodene hjelper å forstå: hvordan spesifikke miljøfaktorer påvirker livskvalitet, hvilke tiltak som gir størst forbedring og hvordan folks forventinger og faktisk opplevelser av livskvalitet stemmer overens