miljøpsykologi
Helse definisjon
evnen til å tilpase seg og klare seg selv, i møte med fysiske og emsojonelle utfordringer
hvordan kan helse måles?
ved hjelp av helseindikatorer. det kan skille mellom klinske og folkehelseindikatorer. kliniske dekker objektive og subjektive mål på pasientens fungering som symtpomalvorligher, dødelighet, sykehusdager, medisinbruk og ubehag og pasienttilfred. folkehelse gir en indikasjon på folkehelsetilstanden til en befolkning. inkluderer fks mål på fødels og dødelighetstastisikk, slik som dødelighet og forventer levealder, mål på forekomst av sykdom og mål på selvrapportert genrell, mental og fysisk helse, og livskvalktet.
naturbegrep
menneske - natur interaksjoner, natur fra hus, fotografier, miljøer i fimner, video og virtuell natur
naturmiljø
miljø, steder, omgivelser der vegetasjon og andre naturelementer feks vann er til stede
landskap
områder, ofte lokalisert på landsbygda, som er et resultat av samspill mellom menneske og naturlige faktorer.
naturområde
beskriver mer store naturomgivelser som har utviklet seg naturlig gjennom vekst fremfor utforming eller planlegging
grønne område
brukes av beslutningstakere for å referere til naturn i og rundt urbane områder, for eksempel parker, trær langs gater og hager
hvordan kan naturen måles?
med grøntområdeindikatoeer. det kan vurderes på objektiv og subjektiv måte. objektiv = prosentandelen av eg området dekket av vegetasjon eller vann, kan beregnest fra steder. subjektiv = utledes fra respondentens egne beskrivelser av mengden og eller kvaliteten i grøntareal og eget miljø
hvordan henger natur og klinisk helse sammen?
utenfor sykehus har en betydelig mengde forksning dokumentert posotive helseeffekter av grønn omsrog eller naturbaserte terapier, som omsorgslandbruk, hagebrukterapi eller grønne treningsprogrammer. fks ble det vist at utsikt over naturlmråde med træt krevde kortere postoperative sykehusoppfolk, fikk færre doser med sterke smertestillende, færre negative kommentarer i sykepleiernes notater, enn pasienter mot en murvegg de første 2-5 dagene etter operasjonen. Nyere forskning har og vist at det har sammenheng med mental helse. dei som hadde 1-3km grøntareal hadde bedre mental helse enn dei som budde med mindre, og mindre helseplager generelt. helseforskjellane fra sosiøkonomisk helse blir også redusert fordi det er vist at dei som brukar mest tid heime blit mest påvirka positivt på helse, som fks fattige som ofte er heime, eller eldre og husmødre. det ble vist at dødeligheten mellom fattig og rik var dobbelt så lav i svært grønne nabolag. men kvaliteten er også viktig! det funka om grøntområde er brukarvennlog og tilgjengelig og ikkje ein plass der man føle seg utrygg og det ser stygt ut
hvorfor er naturen bra for helse?
det er fire elementer som blir mest diskutert pg brukt i forskning: bedring av luftkvalitet, stressreduskjon, tilrettelegging for sosial samhold, stimulering av fysisk aktiviter. plante gjer blant anna slik at ein får bedre luftkvalitet pga planta og trær fjerne forurenisng i lufya og redusere varme ved å gi fuktigher. i tillegg kan det beskytta oss fra skadelige insekter, sopp og bakteriar (med olje kamt fytoncider). fysisk aktivitet er fordi fleire foretrekke å vær aktive i naturen, fks kan folk få meir positive opplevelsar når dei sykla og går i naturen isteden for inndendørs aktivitetsr. for barn kan dettte oppfordra til meir kreativ og utfordrande lek som er gunstig for deiras kongitive, emsojonellle og fysiske utviklingen. sosial samhold = parka gir muligheten for folk å møtast, og kan dermed fremma sosial kontakt. folk foretrekker ofte å finna på ting i naturen og er ein møteplass for alle. kolonihager har funnet til å være effektive for å få sosiale kontakter og for å unngå ensomhet. stressreduksjon kan ein oppeve når ein tar inn lyden og luften fra naturen, det kan også frigjer mentale og fysiske spenningar. naturlige miljø fremme raskare og meir fullstendig gjennoppretting fra psysiske og fyiske stresssymtpom enn dei fleste bygdemiljø. er ofte lavare stressnivå hos folk som bor i grønnare områder. å berre sjå naturen i eit vindu kan redusera fysiske og psykiske stress symtpom, eller berre sjå på lysbilder eller naturkunnskaper. (biofilia)
bidrag av de ulike elementa
stressreduksjon og sosial samhørighet bidrar ca like mye på generell helse men på mental helse bidrar stressreduksjon mest
hvordan kan stressreduksjon visest?
den kan vises affektivt: hvordan man føler seg. kognitivt: hvordan man fungerer og psykofysisk: hvordan kroppen har det
hva er restaurering?
det refererer til opplevelsen av en psykologisk eller fysiologisk gjenopprettingsprosess som utløses av bestemte miljøer dvs restaurerende miljøer. flere studer har vist at naturlige miljø er mer restaurerende enn bygde miljøer. eksponering for gjenopprettende miljø kan bidra til velvære og forebygging av sykdom.
teoretiske forklaringer innen restaurering
Stress recovery theory SRT og Attention restorion theory ART. den første handler om gjenoppretting av stress og den andre handler om gjenoppretting av oppmerksomhet. SRT handla om at når man er i eit miljø så reagera ein med ein affektiv respons først, enten like man det eller mislika. detta skjer rask og uten å tenka bevisst. naturmiljø med elementer som vegetasjon, symmetri, åpenhet eller stier som forsvinne i horisonten gir positive følelsar. sånne miljø kan gi oss ein pause fra stress og senka negative følelsar og beroliga oss. den andre mekanismen fungera på ein dypare og tregare måte sammenligna med den første, som er kogntive prosessar. etter den raske responsen begynna hjerna å bearbeida miljøet på ein meir detaljert novå. detaljert persepsjon betyr at man legge merke til spesifikke detalja i omgivelsabe som fargar, mønstre eller forme og detta kan trigge tankar om minner. fks kan ein sti i ein skog få oss til å tenka på tidligare turar eller eit bestemt tre kan minne oss om ein barnsomsopplevelse. dessa tankane utløses bevisst og kan bidra til ein dypare form for avslapning og stressreduksjon. ART fokusere på korleis hjena vår blir sleten av å fokusrra på krevande oppsgev, me ha ein begrensa kapasitet til å holda oppmerksomheten på ting som ikkje er naturlig interessant. bår me bruke opp denna mentale enegien blir me slitne og det kallast Directed attentional Fatigue. ART kan forutsei at miljø kan hjelpa mot DAF når forholdet mellom menneske og miljø er prega av fire kvalitetar: facinasjon = fange oppmerksomhet uten at me treng å anstrenga oss, følelse av omfang og rikdom som er engasjerebde = følelse av rom og frihet, borte fra kvardagen = tar oss vekk fra stress og daglige forpliktelsar, kompatibilitet = passar det vi treng og ønsker (aktivitetar man liker) naturen e spesielt god til detta, men steder som kriker og museerr kan også virka gjenopprettabde særlig for folk som liker slike miljø
hva er persepsuell flyt?
persepsjon krever mindre anstrengelse i naturen enn i det bygde miljøer. gjentatte mønstre gjer fks at man må prosessers mindre informasjon. fraktaler er former som ligner på hverandre som kombineres til gjentatte mønster. dette inneholder overflødig informasjob pga gjentattet mønster. men samtidig interessant fordi det har ein naturlig variasjon
hvorfor er det viktig å føla seg tilknytta til naturen?
det å føla at man er ein del av naturen gir meining i livet og gir selvidentiet, studier finner positiv sammenheng mellom tilknytning til naturen og velvære. fks rapportert høgare velvære på emsojonell, psykologiske og sosiale dimensjonar.
mikro restorative opplevelser
en tredje tilnærming til restaurerende ting er kort indirekte kontakt med naturen: spesielt i perioder med lite stress. folk med mykje stress foretrekke gå ut, mens lite var det tilstrekkelig med å se naturen gjennom vindu, i en bok, på tv eller maleri. over tid kan sånt betydelig forbedra folks følelse av velære og gi en bygger mot negative virkninger av stressende hendelser. detta vise at naturen kan ha insoratove effekter hos indiver som ukkje er stressa eller utmatta. det kan forbedra folks humør, evna til å kontrollera impulsa, arbeidshukommelse, mindre grubling, mer energiiii
hva er biofilisk design?
design som forsøker å bringe elementer av natur inn i bygde miljøer. eks naturlige materialer, planter, dagalys og former som minner om naturen. målet er å skape miljøer som forbedrer tirvsel og helse
hvorfor er biolfilisk viktig i helsebygg?
det er steder der nennesker ofte opplever stress og trenger tid til å helbrede. derfor er dert viktig å skape miljøer som fremmer både fysisk og mental restitusjon. har kommer biofilisk design inn som en del av "evidence-based-design" som betyr at designbeslutninger baseres på forskning og bevis som viser hva som faktisk fungerer for å forbedre pasienters helse og velvære. sånt design er mest nyttig der folk trenger å komme seg raskt fra stress eller mental tretthet.
hva er terapautisk hagebruk?
det er en prosess som bruker plante baserte aktiviteter som lar deltakerne streve etter forbedret velvære gjennom aktiv eller passib deltakelse. det blir brukt for alle aldre og lidelser og er ofte en supplerende til andre behandlingsformer og ksn bli brukt i ulike faser av behandlingsforløpet
hvordan kan terapautisk hagebruk virke mot depresjon?
det ble gjort en studie i norge med 46 voksne med mild deprasjon som deltok. det brukte de hagebruk som supplerende tiltak ved siden sv ordinær behandling, det gjekk over 12 uker med 2x3 timer i uken. det inkluderte aktiv og passiv hahebruuk og sktiviteter alene og i grupper. detta kan virke på grunn av at depresjon kjennetegnes som tilbaketrekking og inaktivitet. pasienter mangler også belønning spesielt fra sosiale situasjoner så målet er å få aktivering og sosialigerkng. (fra atferdsperspektiv) fra kogntiv perspektiv inneholde depresjon mykje grubing og tenking og negative tankemønstee som til slutt kan føre til mental slithenhet (art). målsettingen vil være gjennoppretting gjennom passiv hahebruk og distraksjon gjennom sktiv hagebruk. stress kan også komme pga depresjon og negative følelser. så positive møter med omgivelsene kan skape glede og redusere stresspregende tanker og følelser (SRT) målsetting vil vere restituering fra stress.
hva gjør terapautisk hagebruk på eldre?
mer energi og utholdenthet, emosjonell velvære og kognitiv fungering. gjelder kun aktiv hagebruk
Natur og barn
natur gir attributer som gir potensiale for handling. åpner til mer kreativ, aktiv mangfoldig og utforkende lek
hva typer viktige erfaringer legger naturen til rette for, for barn? (fire kategorier av erfaring)
data fra kvalitaivr studier på barns opplevelser i naturen har identifisert fire kategorier av erfaring: peak opplevelser = spennende eller sjeldne opplevelser som oppfyller behov for selv akutalisering. flow opplevelser = å være fullstendig fordypa i ein aktivitet. det gir optimal nivå av utfordring som gir mestringsfølelse. signifikante livserfaringer: rørerende hendelser som kan gi ny innsikt eller syn på liver. skummelt/opphissende kompoment som også gir medtringsførlsle. magiske momenter: å være facinert av naturfenomen. ser noe for første gang, erfare noe nytt. det tilfredstiller barnets behov for det mystiske.
hvilke positive effekter er det av naturen på barn?
fysisk helse, psykisk, kognitiv utvikling, sosial og personlig utvikling og miljøvennlighet.
fysiske helsefordeler
mer fysisk aktiv, barn med over 20 min i grønne områder daglig hadde 5 habger mer moderat til kraftig aktivitet enn de som ikkje hadde tilgang. bidrar også til lavere forekomst av overvekt blant barn og gravide har ofte barn med høyre fødselsvekt. kan skyldes redusert streess og andre helseeffekter hos gravide. barn leket mer kreativt og variert i natur og gir medre motoriske ferdigheter enn lek på asfalt
psykisk helsefordeler
bedre psykisk velvære og mindre stress hos barn som hadde tilgang til grønnere lekeområder på skolen. det kan og hjelpe mot å håndtere stress og redusere risikoen for antisosial atferd som mobbing og aggresjoon. utendørs utfordringsprogram som friluftsaktiviteter i villmark kan øke barns selvstendighet, selvfølsee, beslutsomhet og mellommenneskelige ferdigheter
kognitive fordeler
forbedre kongitive funksjoner ved å trekke oppmerksomheten naturlig og la hjernen hvile. bedre konsentrasjon og kongitive ferdigheter spesielt gunstig for barn , inkludert de fra lavinntekstfamilier. kan redusere adhd symptomet erter st barn har lekt i naturen og mer grøntareal i nabolaget førte til mindre bruk av adhd mesisiner. barn med adhd presterte også bedre på konsentrasjonsoppgaver etter besøk i skogen enn etter besøk i byen.
langtidseffekter av barndommens kontakt med natur
studie har vist at de som vokste opp med tilgang til batur besøkte parker eller drev med hagearbeid som barn hadde mer positive holdninger til trær og deltok oftere i hageaktiviteter som voksne. annen studie viste at voksne so hadde deltatt i naturbaserte aktiviteter før de fylte 11 vat mer sannsynlig å vise miljøvennlige holdninger og atferd
hvordan naturopplevelser påvirker voksne
om barn opplever bånd til spesfikke steder i naturen kan dette utvikle seg til en bredere tilknytning som helhet i voksen alder. hos voksne er en sterk følelsmessig forbindelse med naturen ofte koblet til miljøvennlige verdier og atferd, og høyere nivåer av lykke
"lykkelig vei til bærekraft"
studier antar at barn som tilbringer tid i naturen og opplever positive tilknytninger til den, har større sannsynlighet for å bli lykkeligere og leve mer bærekraftige liv som voksne. dette viser hvordan naturopplevelse ikkje bare gir umiddelbar glede, men også former langsiktige holdninger og atferd som støtter miljøet og personlig lykke